TOPP prosjektet - tidlig behandling av nærpsykose

Bakgrunn: Er det mulig å forhindre psykoseutvikling? Senere studier fra Australia, Tyskland, England og USA kan tyde på at dette er mulig.

I stavanger ble TOPP prosjektet opprettet i 1998 med støtte fra NARSAD (National Alliance for Research in Schizophrenia and Depression) via en "ung forsker pris" til TK Larsen.

I løpet av de siste årene har TOPP prosjektet blitt integrert i helsetjenesten ved Stavanger universitetssykehus, Psykiatrisk klinikk. To psykologer er ansatt i fullstilling for å utrede og behandle pasienter som kan ha hypopsykose.

Stab: TK.Larsen, faglig ansvarlig, Nina Helland, klinisk psykolog og Lill Kjersti Skryten, klinisk psykolog.

Metode: Prosjektet ser på om det er mulig å identifisere mennesker som har høy risiko for å utvikle psykose.

Utvalget består av pasienter mellom 15 og 65 år som har risiko for å utvikle psykose. De blir informert om denne risikoen og følges opp over en 5 års periode og gis tilbud om psykoterapi.

Oppfølgingen blir tatt etter 3 måneder, 1, 2 og 5 år. En norsk oversettelse av SIPS (strukturert intervju for prodromalsymptomer) blir brukt for å vurdere overgang til psykose.
Resultat: pr mai 2006, er 30 pasienter inkludert. I løpet av det første oppfølgingsåret har 5 pasienter utviklet psykose, tilsvarer 17 %.

Konklusjon: Konverteringsraten er lavere enn i andre lignende internasjonale studier. Dette kan være en effekt av intensiv psykoterapi eller pasientutvalg.
Det planlegges artikkelskriving fra dette studiet i løpet av 2006.

Psykologspesialist Lill Kjersti Skryten har skrevet sin spesialistoppgave basert på SIPS intervjuet (Strukturert intervju for prodromalsyndromer). Strukturert intervju for prodromalsyndromer i et fenomenlogisk perspektiv