TIPS - Retningslinjer for akuttfase-behandling
1. Valg: Olanzapin 10 mg daglig. Maksimal dosering 20 mg. (I Danmark Sertindol i tilsvarende dosering). Vedvarende positive eller negative symptomer etter 8 uker med maksimal dosering fører til endring av medisinering. Det samme gjør vedvarende Olanzapintilknyttede bivirkninger.
2. Valg: Risperidon økende opp til 6 mg daglig (anbefalt dose for førstegangspykotiske pasienter er 2-4 mg). Hos pasienter med lite respons kan det prøves ut opp til 10 mg. Vedvarende positive eller negative symptomer etter 8 uker med maksimal dosering fører til endring av medisinering. Det samme gjør vedvarende Risperidontilknyttede bivirkninger.
3. Valg: Perfenazin gradvis økende til 16 mg. ( I Danmark Zuclopentixol i tilsvarende dosering). Når en pasient er blitt behandlet med en stabil dosering i 5-6 uker, eller opplever tydelige ekstrapyramidale bivirkninger, måles serumnivå av medikamentet. Videre dosejustering baserer seg på resultatet av denne undersøkelsen. Vedvarende positive eller negative symptomer etter 8 uker med maksimal dosering fører til endring av medisineringen. Det samme vurderes ved vedvarende Perfenazin (Zuclopentixol) tilknyttede bivirkninger.
4. Valg: Klozapin i gradvis økende doser. Ytterligere terapeutisk effekt oppnås sjelden ved dosering høyere enn 600 mg pr dag.
PASIENTER SOM IKKE SAMARBEIDER OM MEDISINERING
Der hvor det er nødvendig å ta i bruk injeksjonsbehandling (for kortere eller lengre tid) er fortsatt Perfenazin (Zuclopentixol i Danmark) første alternativ. Når det er oppnådd et godt samarbeid rundt medisineringen er det aktuelt å skifte over til den ordinære medikasjonsprotokollen.
Perioden for skifte av medikasjon er svært sårbar for brudd i samarbeidet, både pga brudd i rutiner, risiko for oppblomstring av symptomer og bivirkninger. Det er derfor nødvendig med et svært tett samarbeid rundt pasienten i denne perioden.
C. Utvelging av pasienter
Hvis det innledende kliniske intervjuet bekrefter at pasienten fyller kriterium 1 og 2 og sannsynligvis kriterium 3, 4 og 5, vil pasienten vurderes av et medlem av utredningsteamet i samarbeid med behandleren. Et SCID og et PANSS intervju vil bli gjennomført for å sikre at pasienten fyller kriterium 3 og 6, fortrinnsvis i løpet av den første uken. Dette intervjuet vil også fastslå hvorvidt pasienter fyller kriterium 4, 5, 7 og 8.
Hvis pasienten fyller inklusjonskriteriene, kan utredningsteamet godkjenne pasienten som en deltaker i under-søkelsen. Prosjektet vil bli grundig forklart både muntlig og skriftlig for pasienten og evt. pårørende.
Pasienten må gi skriftlig samtykke for å inngå i undersøkelsen. Hvis utredningsteamet er i tvil, diskuteres pasienten med den lokale prosjektkoordinator. Hvis pasienten samtykker, vil familien kontaktes for å få deres samtykke til å delta i intervjuer og/eller for å inkluderes i familiearbeidsprotokollen.
FØRSTEGANGSEVALUERING
A. Så tidlig som mulig vil hver pasient
1. Inngå i undersøkelsens behandlingsprotokoll
2. Gjennomgå følgende evaluering
* a. SCID -p
* b. SCID -p PTSD
* c. SCID -p atferdsforstyrrelser
* d. PANSS
* e. GAF (SCID akse V)
* f. Personlige data, baselineregistrering
* g. St. Hans bivirkningsskala
* h. Varighet av ubehandlet psykose (pasient og familie)
* i. PAS
* j. Sosial tilpasning
* j. Intervju om livskvalitet
* k. FEERS (pasient og familie)
* l. Case Manager skala for medikament- og alkohollidelser
* m. Strauss Carpenter funksjonsnivåskala
* n. Deficit syndrom
* o. Familiehistorie psykiatrisk sykdom
* p. DSM-IIIR akse IV - Life events
* q. ISSI (familie)
